Høringsnotat om gjennomføring av endringer i kapitalkravsregelverket – CRR3

Høringsnotatet bygger på tekster publisert desember 2023 på bakgrunn av politisk enighet mellom Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske unionen om endringer i kapitalkravsforordningen og kapitalkravsdirektivet desember 2023¹⁾.

Som del av arbeidet med høringsnotatet, har Finanstilsynet også vurdert risikovektene knyttet til eksponeringer med pantesikkerhet i fast eiendom. Dette omfatter også gulvene for gjennomsnittlig risikovekting av eksponeringer med pantesikkerhet i bolig- og næringseiendom for IRB-banker, jf. Finansmarkedsmeldingen 2024 punkt 2.3. Det vises til nærmere omtale i høringsnotatet Del II.

Nasjonale valg i kapitalkravsdirektivet

CRR3 inneholder flere nasjonale valg, hvor de fleste omhandler adgang til å velge lempeligere regler ved innfasing av regelverksendringer. Finanstilsynet foreslår at

1. gjeldende verdivurderingsprinsipper for fast eiendom ved beregning av belåningsgrad for sikkerhetsmassen i OMF-foretak videreføres,
2. det ikke åpnes for at det nye kapitalkravsgulvet for IRB-banker kun skal gjelde på øverste konsolideringsnivå,
3. IRB-banker ikke kan benytte overgangsordningen for beregning av det nye kapitalkravsgulvet,
4. lån til kunder med pant i fire eller flere boligeiendommer følger hovedregelen om kategorisering som "lån med pant i bolig", og at et eventuelt krav om kategorisering som foretakseksponering bør utredes nærmere,
5. det ikke åpnes for at det i en overgangsperiode kan benyttes kredittvurderinger som forutsetter at institusjonen mottar statsstøtte i en krisesituasjon.

Bruk av makrotilsynsvirkemidler

Etter Finanstilsynets vurdering er det vesentlige sårbarheter og risiko i norsk økonomi som tilsier fortsatt bruk av makrotilsynsvirkemidler. Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn å øke kapitalkravene for IRB-bankenes utlån til bolig- og næringseiendom og å begrense reduksjonen i kapitalkrav for utlån til næringseiendom etter standardmetoden. Det vises til vedlagte høringsnotat for nærmere vurderinger. Oppsummert foreslås følgende:

Standardmetoden:

1. Risikovektene for utlån sikret med pant i boligeiendom følger hovedregelen.
2. For utlån med sikkerhet i fritidseiendommer senkes grensen for belåningsgrad til 40 prosent for å kunne benytte en risikovekt på 20 prosent (tidligere risikovekt på 35 prosent ved belåningsgrad under 60).
3. Risikovektene for utlån med pant i inntektsgenererende næringseiendom gjøres gjeldende for all næringseiendom.

IRB-metoden:

1. Gjeldende LGD-gulv for IRB-banker videreføres ikke.
2. Minstekrav til gjennomsnittlige risikovekter for utlån med pant i bolig på 25 prosent.
3. Minstekrav til gjennomsnittlige risikovekter for utlån med pant i næringseiendom på 45 prosent.

Gjennomføringen av CRR3 er beregnet til å øke kravet til kjernekapital for europeiske banker samlet. Utslagene for norske banker avviker fra gjennomsnittet i EU fordi boliglån utgjør en større andel av porteføljen og fordi det nye gulvkravet for IRB-bankene i mindre grad er bindende.

Det er vanskelig med sikkerhet å konkludere om gjennomføring av CRR3 med foreslått bruk av det nasjonale handlingsrommet vil styrke eller svekke norske bankers samlede kapitalisering. Forslaget vil redusere forskjellene mellom IRB- og standardmetodebankene, og resiprositet på virkemidlene kan også utjevne forskjellene mellom norske og utenlandske banker.

Den delen av oppdraget som gjelder å utarbeide høringsnotat som svarer til endringer i kapitalkravsdirektivet, vil sendes Finansdepartementet på et senere tidspunkt etter nærmere avtale.

Les mer:

• Høringsnotat: Endringer i kapitalkravsforordningen (EU) 575/2013 (pdf)
• Oversendelsesbrev til Finansdepartementet (pdf)

_______

Note

1) Rådet: (CRR text og CRD text), Parlamentet: (CRR text og CRD text)